Massivt svinn for unglaksen på Senja: – Ekstremt lavt

Massivt svinn blant ung villaks fra Senja – bare 6 prosent nådde lyttebøyene i Ytre Malangen Bare en liten andel av de merkede lakseungene (smolt/postsmolt) fra Grasmyrvassdraget på Senja ble registrert da de skulle ut i havet. Dette nye funnet fra Havforskningsinstituttet (HI) peker på høy dødelighet i de kystnære farvannene og reiser spørsmål om hvilke faktorer som truer den ville laksestammen under den kritiske utvandringsfasen.

Bakgrunnen for undersøkelsen

Grasmyrvassdraget (også kalt Lakselva til Kvannåsbukta) ligger nord for Silsand på Senja i Troms. Elva munner ut midt i Gisundet, der laksesmoltene har mulighet til å velge nordover gjennom Malangen eller sørover. I 2024 og 2025 merket forskere fra HI totalt 245 smolt med små akustiske sendere. Målet var å kartlegge vandringsruter, progresjonshastighet og overlevelse hos postsmolt – den sårbare fasen når laksen går fra elv til saltvann. Studien er del av et større prosjekt finansiert av Mattilsynet, med fokus på å forbedre kunnskapen om smoltens ferd gjennom fjordsystemer. Dette er viktig for å kalibrere modeller som brukes i trafikklyssystemet for oppdrettsnæringen, blant annet når det gjelder eksponering for lakselus. De dramatiske tallene Resultatene viser et massivt svinn:

Ca. 35 % gikk tapt allerede i ferskvann. Ytterligere rundt 50 % forsvant i elvemunningen og fjorden. Kun 18 % ble registrert ut av Gisundet. Av de merkede fiskene nådde bare 6 prosent frem til lyttebøyene i Ytre Malangen.

Dette er i øvre sjikt – og til dels over – det som er rapportert fra andre sammenlignbare systemer. Forskerne understreker likevel at deteksjon ikke er perfekt, så reell overlevelse kan være noe høyere enn tallene viser. Likevel er funnet bekymringsverdig og beskrives som «ekstremt lavt». De fleste smolt fulgte den nordgående ruten gjennom Malangen mot åpent hav. Noen få gikk sørover, men få fullførte den veien. Vandringen fra elvemunning til ytre Malangen tok typisk 2–3 dager, med hastigheter på 1,0–1,4 kroppslengder per sekund – påvirket av strømforhold.

Mulige årsaker til det høye svinnet

Flere faktorer kan forklare det høye tapet av ung villaks:

Predasjon: I estuarer og fjorder er smolt utsatt for predatorer som større fisk, fugler og pattedyr. De akustiske senderne kan også gi falske signaler hvis en predator svelger fisken.

Lakselus: Området rundt Senja har oppdrettsaktivitet, og lakselus er en kjent trussel mot utvandrende smolt. Høyt smittepress kan føre til skader, redusert svømmeevne og økt dødelighet. Studien inngår i arbeid knyttet til vurdering av lakseluspåvirkning.

Miljøforhold: Strøm, temperatur, saltholdighet og midnattssol (som endrer døgnmønstre) påvirker atferd og sårbarhet. Smoltene ble observert aktivt gjennom hele døgnet, i motsetning til mer typisk nattlig migrasjon lenger sør.

Andre stressfaktorer: Generell habitatkvalitet, forurensning eller kumulative effekter fra menneskelig aktivitet.

Forskerne noterer at fangst og merking kan påvirke atferd, men prosedyren ble gjennomført med fokus på fiskevelferd.

Hva betyr dette?

Funnene understreker hvor kritisk den første tiden i sjøen er for villaks. Bare en liten andel overlever den første fasen, noe som kan bidra til svake bestander. Dette har betydning for forvaltningen av både laksefiske og oppdrettsnæringen i regionen. Resultatene gir verdifull empirisk data til virtuelle smoltmodeller og kan bidra til bedre beslutningsgrunnlag i trafikklyssystemet. De reiser også spørsmål om behovet for tiltak som bedre beskyttelse av utvandringsruter eller redusert smittepress. Grasmyrvassdraget er et relativt lite vassdrag, men funn her kan ha overføringsverdi til andre områder i Nord-Norge der kunnskapen om smoltvandring tidligere har vært begrenset. Kilder og videre lesning

Kilde: Rapport fra Havforskningsinstituttet: «Vandringsmønster hos postsmolt av laks fra Grasmyrvassdraget i 2024 og 2025» (2026-23).

Denne typen telemetristudier er et viktig verktøy for å forstå og beskytte den ville atlantiske laksen i en tid med økende press på kystøkosystemene. Fortsatt forskning vil være nødvendig for å skille mellom naturlig variasjon og menneskeskapte trusler.